8 perspektiver på dyptgående indre arbeid -
Veien til personlig og profesjonell vekst
Veien til personlig og profesjonell vekst
Del 3 av 8: Fra frakobling til gjentilkobling og håndtering av traumer
19. oktober 2022
Dette er del tre av en serie i åtte deler om dypt indre arbeid ved Evolute Institute. De andre delene finner du her:
- Artikkel 1: Øke vår indre frihet
- Artikkel 2: Overgang til høyere tankesett
- Artikkel 3: Fra frakobling til gjentilkobling og håndtering av traumer
- Artikkel 4: Helbredelse av psykologiske sår og sorgarbeid
- Artikkel 5: Overvinne kulturell betingelse
- Artikkel 6: Økt psykologisk fleksibilitet
- Artikkel 7: Fremme integrering gjennom og utover psykedelisk arbeid
- Artikkel 8: Å tilegne seg visdom for et godt liv
En metakrise preget av frakobling
Vår nåværende situasjon, metakrisen vi står overfor globalt, men særlig i de vestlige samfunnene, har av ulike forfattere blitt diagnostisert som og subsumert under paraplyen "frakoblingskrise". [1] . Mange mennesker er frakoblet fra seg selv, særlig kroppen, fra andre mennesker, det nære fellesskapet og samfunnet, fra naturen, livsveven og fra det transpersonlige - troen på noe som er større enn det individuelle selvet. Denne atskillelsen skaper konflikter i og mellom oss, og anstifter polarisering, vold og krig. Den er kilden til miljøødeleggelser og ødeleggelse av vår felles biosfære. Det er grobunn for den epidemien av håpløshet, mangel på orientering og fortvilelse som vi nå er vitne til over hele verden.
De tre skillelinjene. Otto Scharmer, u-school.org
Hvordan skjedde denne frakoblingen?
Det finnes mange ulike måter å nærme seg spørsmålet om hvor denne frakoblingen har sitt opphav. Snoen vil kanskje også peke på individuelle biografiske hendelser, for eksempel sår som oppstår når vi vokser opp. Andre peker på kulturelle, sosiale og teknologisk Utviklingen gjennom århundrer (alt fra opplysningstiden til Kapitalismen, fra Industrialisering til Digitalisering, fra ulike former for autoritære regimer til utdanningssystemer og (mis)bruk av medier.. Vi vil utforske disse vektorene nærmere i fremtidige artikler.
I dag ønsker vi imidlertid å fokusere på en annen vinkling, nemlig har blitt belyst av forskere og praktikere innen traumearbeid. Disse ekspertene beskriver traumer i hovedsak som "brutte forbindelser" som kan oppstå både individuelt og kollektivt. På individnivå kan traumer oppstå på grunn av overveldende opplevelser, både som en reaksjon på enkeltstående sjokkopplevelser og mer kroniske, langsiktige utviklingsmessige overveldelser. På et kollektivt nivå foreviges uforløste traumer i fortsatte kulturelle og familiebaserte generasjonssykluser - man kan si at traumene går i et "karmisk hjul".
I første omgang kan det høres litt søkt ut å snakke om traumer når vi snakker om personlig, faglig og ledelsesmessig utvikling. Vi er imidlertid overbevist om at et traumesensitivt perspektiv - som i bunn og grunn er et perspektiv på frakobling og gjenkobling - kan være svært verdifullt. hvis vi ønsker å forstå prinsippene og hindringene for utvikling og vekst. Med et skikkelig traumebevisst perspektiv vender vi tilbake til kilden til hva det vil si å være menneske og bevisst, til essensen av dypt indre arbeid.
Hvorfor snakker alle om "traumer" nå?
Traumer har vært et populært tema i det siste,[2] med mange mennesker i terapi-, coaching- og spirituelle miljøer som har kastet seg over temaet etter at traumeperspektivet har blitt "gjenoppdaget" som en viktig løftestang for å håndtere mentale tilstander som er vanskelige å behandle på annen måte, spesielt (kompleks) PTSD, og alt fra veteraners krigstraumer til utviklingstraumer fra svært dysfunksjonelle oppvekstmiljøer.[3] Det er selvsagt grunn til å være begeistret - traumeperspektivet er viktig for å forstå og håndtere situasjonen til mange mennesker som lider, både individuelt og kollektivt. I mange diskusjoner og artikler brukes imidlertid begrepet i vid betydning og uten klare definisjoner. Noen ganger mener vi at de problemene eller fenomenene som diskuteres, kanskje heller bør kalles "sår", "skade", "lidelse", "betingelse" eller til og med "problemer" eller "utfordringer" - ikke alt kan eller bør kalles "traumer" hvis begrepet skal beholde en distinkt betydning.
Så hva gjør vi mener vi når vi sier "traumer"?
Foto av Artem Sapegin på Unsplash
Forståelse av traumer og deres ulike former
Ved Evolute Institute mener vi at traumer best kan forstås som en reaksjon på en overveldende opplevelse der individets nervesystem slår seg av/fragmenteres på grunn av overveldende følelser av frykt (redsel, panikk...) som svar på en trussel mot (fysisk eller psykisk) overlevelse. Det er viktig å merke seg at personen blir overmannet fordi de intense følelsene ikke kan bearbeides på riktig måte fordi de nødvendige (intrapsykiske eller mellommenneskelige/relasjonelle) ressursene ikke er til stede når de overveldende hendelsene inntreffer.
Et godt eksempel er et barn som trenger foreldrenes beskyttende paraply for å kunne overleve, få næring og bli i stand til å håndtere verden der ute. Foreldrene (de primære omsorgspersonene) stiller sine fysiske, emosjonelle og mentale ressurser til rådighet for barnet, basert på deres kunnskap om verden og dens løfter og farer. Når de selv har tilstrekkelige ressurser, ivaretar de barnets behov på en pålitelig og kontinuerlig måte og responderer på en beroligende og beroligende måte når barnet er urolig eller engstelig. Foreldrene er en trygg havn for barnet og en sikker base for å utforske verden.[4]
Akutte traumer eller utviklingstraumer kan oppstå når barnets fysiske sikkerhet er i fare og det ikke føler seg tilstrekkelig beskyttet, når barnets behov ikke blir tilstrekkelig anerkjent, når omsorgsrelasjonen er diskontinuerlig, eller når barnet ikke blir inntonet og samregulert på riktig måte, spesielt i vanskelige perioder.
Foto av Helena Lopez på Unsplash
Traumer manifesterer seg i kronisk dysregulering av nervesystemetDet vil si en tilstand der en overaktivering av kamp- og fluktresponsen har ført til en nedstengning (freeze eller kollaps) av deler av nervesystemet.[5] Traumer finnes på en bred skala av intensitet og omfang, fra "lokal" traumeaktivering i visse situasjoner som raskt forsvinner igjen, til traumeuttrykk der personens liv og arbeid blir sterkt hemmet.
I det førstnevnte tilfellet - la oss kalle det traume med liten t - kan det for eksempel være å få forhøyet puls i noen sekunder etter å ha sett en gul VW Golf kjøre forbi i sentrum av byen, noe som minner deg om ulykken du var utsatt for i en lignende bil. Eller en sterk følelsesmessig reaksjon når du ser en tidligere partner som har misbrukt tilliten din tidligere.
I sistnevnte tilfelle - traumer med stor T - kan et eksempel være at man ikke er i stand til å inngå eller opprettholde et romantisk forhold fordi man har opplevd seksuelle overgrep i barndommen. Når en traumetilstand er aktiv eller blir utløst, ledsages den av eller fører til følelser av nummenhet (opp til disembodiment/dissosiasjon) eller desorientering og panikkanfall (stor frykt, følelse av hjelpeløshet, håpløshet, fortvilelse) og kan ende i depresjon og selvmordstanker.
Frosset tidligere erfaring
Foto av Jared Erondu på Unsplash
Måten et traume påvirker livene våre på, kan best forklares metaforisk[6]: For å bli kvitt en overveldende smertefull fornemmelse eller følelse (opplevelse), får ditt medfødte overlevelsesinstinkt (din primære bevissthet) deg til å gå ned i kjelleren, pakke traumet inn i plastfolie og legge det i fryseren - der det oppbevares og ikke kan ødelegge livet ditt lenger. Denne intelligente funksjonen i nervesystemet gjør at du kan fortsette å leve til tross for den overveldende opplevelsen. Det finnes imidlertid ingen gratis lunsj. Ndu må betale strømregningen for fryseren - og du må betale for investere mye energi for å holde fryseren i gang. Du må betale for å holde den pakken frossen ved å ta livsenergi fra mennesker og aktiviteter som gir deg mening og glede for å holde fryseren i gang, og jo mer du stapper inn i fryseren, desto høyere blir strømregningen.
Hvordan kan du jobbe med traumer?
Foto av Pawel Czerwinski på Unsplash
Alvorlige "store T"-traumer som (kompleks) PTSD behandles best i en profesjonell klinisk sammenheng. Evolute Institute tilbyr ingen form for klinisk traumeterapi og arbeider ikke med klinisk diagnostiserte traumepasienter som ikke fungerer i livet (f.eks. ikke er i stand til å ha en jobb eller inngå i nære relasjoner). "Mindre" lommer av traumer ("small t") som ikke gjør en person ute av stand til å håndtere livet og jobben, men som likevel hindrer en person i å utvikle seg, kan behandles gjennom dyptgående indre arbeid i passende omgivelser (trygge fysiske omgivelser og sosial/psykospirituell støtte) med kultivering av passende tankesett (individuell forberedelse og intensjonssetting).
Traumeheling er en reise der det som ikke kunne føles i det overveldende øyeblikket i fortiden, forsiktig bringes inn i nåtiden og tillates å bli sanset og følt igjen. Denne gangen har det traumatiserte individet imidlertid nok ressurser til å bearbeide de overveldende følelsene takket være kraften i både selvregulering (f.eks. ved hjelp av verktøy som "defusjon" eller pusteregulering) og samregulering, f.eks. et støttende miljø med en dyktig og empatisk veileder eller gruppe. Ved å ta hensyn til traumets forsvarsmekanisme - "traumets visdom" - kan man"[7] - Ved å respektere frykten kan mennesker skape rom for en bevisst prosess der det som har satt seg fast i tid og rom, kan komme i bevegelse igjen. Intense opplevelser og følelser kan bearbeides lag for lag, og den opprinnelige bevegelsen kan gjenopprettes. Traumemønstrene oppløses i tilstedeværelse og flyt.
En avgjørende faktor i helingen av traumer er en bevisst involvering av kroppen i prosessarbeidet, enten det er i en coaching- eller en terapeutisk prosess. En av verdens ledende traumeforskere, Dr. Bessel von der Kolk, uttrykte dette i tittelen på sin bestselgende bok: "The Body keeps the score""[8]. De delene av sinnet vårt som implementerer og lagrer traumeresponsen (tilbaketrekning, dissosiasjon ...) er svært gamle kretsløp i nervesystemet ("primær bevissthet") som ikke kan endres effektivt ved hjelp av analytiske, neokortikale, kognitive tilnærminger i de yngre og "høyere" delene av hjernen/nervesystemet vårt, noen ganger kalt "sekundær bevissthet".[9]. Derfor må vi legge til somatiske (kroppsorienterte) komponenter i arbeidet, og vi må la kroppen gjøre sin prosess - noe som krever at tilretteleggere og terapeuter støtter mennesker i den fysiske bearbeidingen av traumene på den måten de ønsker å uttrykke seg på (ofte i form av risting, skjelving, bevegelser og selvfølgelig i følelsesmessige uttrykk for lagrede mønstre og energi). sa Peter Levine: [10]
"Alle traumer fører til Roma. Og Roma er kroppen"
Dette perspektivet støttes også av erfaringene fra ulike somatisk informerte terapeutiske tilnærminger, for eksempel Levines egen Somatic Experiencing.[11] eller Ron Kurtz' mindfulness-baserte og kroppsorienterte psykoterapi HAKOMI.[12]. Å hjelpe mennesker med å finne tilbake til sin kroppslige selvbevissthet er en viktig del av helingsprosessen når det gjelder traumer.[13]
Høres ut som mye arbeid - er det verdt bryet?
Kort sagt: ja.
I hvert eneste traume ligger det en perle vi kan høste, en gave som kan belyse livet vårt og gi oss mening og retning. Og hvis det finnes et traume, er sjansen stor for at det manifesterer seg i hverdagen, i nære relasjoner på jobben og hjemme, og fører til unødvendige frustrasjoner, konflikter, utfordringer og lidelse. Når vi støter på de samme problemene om og om igjen, når vi ser ut til å sitte fast i visse atferdsmønstre - spesielt i nære relasjoner eller familierelasjoner - kan det være verdt å ta en titt på den underliggende årsaken til disse "frosne mønstrene i tid og rom". Først da gir vi oss selv muligheten til å gjøre dem flytende, smelte dem, slik at vi kan bryte den "karmiske syklusen" og begynne å bli en ny person. Og hvis det er konkrete situasjoner/konstellasjoner i vårt personlige eller profesjonelle liv som utløser en veldig sterk følelsesmessig reaksjon som for eksterne observatører (eller - med litt avstand - også for oss selv) virker ute av proporsjoner og overdrevet, kan vi være rimelig sikre på at det er en underliggende tilstand med mye energi lagret i seg - en traumesløyfe som venter på at vi skal bli bevisst erkjent, verdsatt og bearbeidet.
Noen vil kanskje bestride det: "Men selv om jeg potensielt har hatt dårlige opplevelser, er det vel ikke så ille at vi kan kalle det et traume?"
Vi vil svare på denne innvendingen: Tenk på et traume som en opplevelse som var så smertefull at nervesystemet ditt måtte skille den fra resten av systemet for å beskytte deg selv. Selv om du tror at de dårlige opplevelsene du har hatt, ikke var ekstremt alvorlige (f.eks. "Foreldrene mine skilte seg da jeg var barn, men jeg vokste ikke opp i en krigssone og ble heller ikke utsatt for seksuelle overgrep som barn."), skal man ikke undervurdere hvor overveldende visse opplevelser kan ha vært for oss da vi var barn. Og en negativt overveldende opplevelse som ikke har blitt integrert, er sannsynligvis en traumatisk opplevelse.
Så vi sier: Det lønner seg å se nærmere på områder der vi ikke kan føle, der vi er numne, der vi føler oss frakoblet og fjerne - og de vil lede oss til traumefeltene i og mellom oss.[14] Og noen ganger indikasjonen på at noe er galt kan komme fra observasjon av vår egen relasjonserfaring, fra direkte eller indirekte tilbakemeldinger i relasjoner eller fra å få en følelse av at andre mennesker kan føle, fornemme og oppfatte ting som vi ikke kan oppfatte. Disse indirekte måtene å oppdage et område med nummenhet eller "avbrutt forbindelse" på, kan gi oss verdifull veiledning til vår egen helbredelsesprosess.
Smelting av isen i fryseren
Foto av Olha Fedchenko på Unsplash
For å oppsummere og vende tilbake til "fryseranalogien": Å bearbeide og helbrede traumer kan hjelpe mennesker til å frigjøre bortkastet energi - både energien i den frosne opplevelsen og energien de hele tiden må bruke for å holde fryseren i gang. Ved å "smelte" traumet under de rette forholdene (godt forberedt og i de rette omgivelsene), kan folk gjenvinne sin fulle livskraft og bruke den til mer edle formål - til å utvikle seg og vokse, til å utfolde sin kreativitet i livet, kjærligheten, arbeidet, leken og til å hjelpe andre.
Å reparere våre "brutte forbindelser", å gjenopprette kontakten med vårt eget sinn, vår egen kropp og vårt eget hjerte, med andre mennesker og med naturen, vil hjelpe oss å frigjøre vårt fulle potensial som mennesker og i våre lederroller. Krisen med manglende kontakt, som vi innledet denne artikkelen med, kan - tror vi - avhjelpes én person om gangen. Fordelene ved å koble oss til hverandre igjen har ringvirkninger for menneskene, organisasjonene og samfunnet rundt oss. Dette er grunnen til at ledere spesielt kan ha en enorm positiv innvirkning på organisasjonen og samfunnet når de har tatt tak i og løst sine egne problemer med frakobling. Ved å koble oss på nytt kan vi møte vår tids utfordringer innenfra og ut, slik for eksempel The Mindfulness Initiative skriver i sin siste rapport om klimakrisen:
Bilde: Mindfulness-initiativet: Reconnection - å møte klimakrisen fra innsiden og ut
Dette perspektivet på gjenforening og traumebevisst prosessarbeid er en del av hvordan vi ser på dypt indre arbeid ved Evolute Institute. Lederskap betyr å fremme gjenkobling i oss selv og i andre.
Dette perspektivet er imidlertid ikke det endelige perspektivet på indre arbeid. I den følgende artikkelen skal vi derfor se nærmere på et fjerde perspektiv på dypt indre arbeid: helbredelse av psykiske sår:
- Artikkel 4: Helbredelse av psykologiske sår og sorgarbeid
Hvis du likte det du leste og ikke allerede har gjort det: Sjekk ut de tidligere artiklene i denne serien:
- Artikkel 1: Dypere indre arbeid: Hvordan øke den indre friheten
- Artikkel 2: Dypere indre arbeid: Beveg deg inn i høyere tankesett
Og hvis du ønsker å være en del av en banebrytende gruppe med gründere, organisasjonsledere og beslutningstakere, endringsskapere og visjonære som ønsker å ta fatt på denne reisen med bevisst indre arbeid med endrede bevissthetstilstander, kan ta en titt på et av retreatprogrammene våre., f.eks. vår 3 måneder lange hybride reise for personlig utvikling og lederutvikling EvoLEAD. Vi tar gjerne en utforskende samtale med deg når det passer deg.
Christopher Kabakis
Medvirkende forfatter
Dmitrij Achelrod PhD
Christopher Kabakis
Medvirkende forfatter
Dmitrij Achelrod
Abonner på nyhetsbrevet Insights
Høyst én gang annenhver uke.
