8 perspektiver på dyptgående indre arbeid -
Veien til personlig og profesjonell vekst
Veien til personlig og profesjonell vekst
Del 6 av 8: Økt psykologisk fleksibilitet, også med psykedelika?
9. november 2022
Dette er del seks av en serie i åtte deler om dypt indre arbeid ved Evolute Institute. De andre delene finner du her:
- Artikkel 1: Øke vår indre frihet
- Artikkel 2: Overgang til høyere tankesett
- Artikkel 3: Fra frakobling til gjentilkobling og håndtering av traumer
- Artikkel 4: Helbredelse av psykologiske sår og sorgarbeid
- Artikkel 5: Overvinne kulturell betingelse
- Artikkel 6: Økt psykologisk fleksibilitet
- Artikkel 7: Fremme integrering gjennom og utover psykedelisk arbeid
- Artikkel 8: Å tilegne seg visdom for et godt liv
De tre typene selv
I denne artikkelen vil vi se på dypt indre arbeid med tanke på å øke den psykologiske fleksibiliteten.
Steven Hayes, PhD, den intellektuelle fadderen til den såkalte tredje bølgen av kognitiv atferdsterapi (CBT), har skrevet mye om CBTs evne til å øke psykologisk fleksibilitet som en del av det som er nødvendig i terapeutiske og coachende prosesser.[1]
Psykologisk fleksibilitet er et nøkkelbegrep i den mest avanserte formen for CBT og for personlig utvikling generelt, men hva er det egentlig?
Enkelt sagt er psykologisk fleksibilitet evnen til å føle og tenke med åpenhet, og til å ta frivillig og bevisst del i opplevelsen av øyeblikket. Det gir deg mulighet til å bevege livet ditt i retninger som er viktige for deg - i stor grad ved å bygge vaner som gjør at du kan leve livet i samsvar med dine verdier og ambisjoner. Dessuten handler psykologisk fleksibilitet om å lære seg å vende seg bort fra det som er smertefullt, og i stedet vende seg mot lidelsen, noe som legger grunnlaget for et liv fullt av mening og formål.
For å forstå psykologisk fleksibilitet er det verdifullt å forstå det Steven Hayes kaller de tre ulike "typene" selv:
Det konseptualiserte selvet - selvet som innhold
Det erfaringsbaserte selvet - selvet som prosess - og
- Det perspektivtakende selvet - selvet som kontekst.
Det konseptualiserte selvet - selvet som innhold
Det første selvet, det konseptualiserte selvet (self-as-content), er selvhistorien om evaluerte preferanser, historie, egenskaper og attributter som sies å definere en selv, spesielt i forhold til andre. Det representerer historien om hvem du tror du er, og hvem andre er i forhold til deg. I mange spirituelle skoler kalles det "egoet". Eksempler kan være "jeg er en god sjåfør", "jeg er ikke en sosial person", "jeg er vennlig og sjenerøs" eller "jeg er den fødte leder". Problemet er ikke at vi har en selvbiografi, for det har vi alle, og vi trenger til og med en for å kunne individualisere oss. Problemet er når vi smelter sammen med og identifiserer oss med denne fortellingen i en slik grad at det meste av livsenergien vår går med til å overvåke og forsvare den, eller når historien begrenser oss og kommer i konflikt med virkeligheten. Vi ender opp med å fokusere for mye på å kontrollere om vi lever opp til vår egen historie og om andre tror på den. Et slikt intenst fokus på og forsvar av den fikserte selvhistorien er årsaken til det meste av vår unødvendige lidelse, og det kan til og med føre til psykiske problemer.
Foto av Nong V på Unsplash.
Det erfarende selvet - selvet som prosess
Det andre selvet, det erfarende selvet (selvet som prosess), representerer din bevissthet om din nåværende opplevelse. Den er en kontinuerlig prosess med involvering, bearbeiding og deling av erfaringer fra øyeblikk til øyeblikk. Eksempler kan være: "Jeg ser den røde bilen foran meg", "Jeg føler meg trist", "Jeg tenker på faren min og hvordan han alltid tok meg med på idrettskamper".
Tdet perspektivtakende selvet - selvet som kontekst.
Det tredje selvet, det perspektivtakende selvet (selvet som kontekst), er det verbale "jeg/her/nå"-perspektivet eller synspunktet som observasjoner gjøres ut fra. Dette kan være et utsagn som "Det er en del av meg som mener at jeg ikke er god nok". Det er også utgangspunktet for sann tilstands- og prosessbevissthet, noe som kan gjenspeiles i utsagn som "Jeg opplever at jeg ofte føler meg nedfor", "Jeg har gjentatte tanker og følelser av å ikke være god nok i det siste" eller "Jeg lurer på om jeg burde slutte i denne jobben, siden kulturen der ikke lenger samsvarer med verdiene mine". Det perspektivtakende selvet er uten tvil det mest relevante selvet for å forstå psykologisk fleksibilitet.
Å se med nye øyne
"Den virkelige oppdagelsesreisen består ikke i å oppsøke nye landskap, men i å få nye øyne."
- Marcel Proust
Foto av v2osk på Unsplash.
Et av de viktigste prinsippene i Evolute Institutes arbeid er at gjennom opplevelsen av endrede bevissthetstilstander (ASC), f.eks. gjennom spesielle former for pustearbeid, meditasjon eller psykedelisk arbeid, får du muligheten til å tre ut av ditt vanlige "perspektivtakende selv" (ditt vanlige "selv som kontekst") og se deg selv og verden rundt deg med nye øyne. Dette gir en unik mulighet til å åpne nye veier for aktivt å håndtere det som må bearbeides (f.eks. hittil ubevisst, energetisk ladet materiale) og til å oppdatere historiene du har om deg selv. Når du "kommer tilbake" fra den endrede tilstanden, kan du ha en fornyet eller utvidet selvfølelse og en annen oppfatning av hvem du tror du er. Endrede bevissthetstilstander kan - hvis de brukes bevisst og i passende omgivelser - bidra til å styrke eller utvide perspektivet på oss selv. I noen tilfeller kan det til og med bidra til at vi i større grad opplever oss selv som konteksten for vår egen opplevelse (dette tilsvarer den konstruksjonsbevisstheten vi får tilgang til i det systemisk-autonome tankesettet i Martin Permantiers tankesettmodell, som er beskrevet i Artikkel 2 i denne serien i 8 deler).
Videre kan en dyp opplevelse i en endret bevissthetstilstand, som for eksempel med psilocybintrøfler, løsne det stramme grepet om negative eller begrensende selvfortellinger som vi tror er sanne om oss selv. I mer tekniske termer betyr det at identifikasjoner med et konseptualisert selv (selvet som et bestemt innhold eller en bestemt historie, f.eks. i ekstreme tilfeller selvoppfatninger som "jeg er en taper" eller "jeg er den største") blir flytende, og det kan åpnes opp for nye fortellinger og en ny selvforståelse. Dette skjer delvis, men ikke utelukkende, gjennom en bevegelse fra det konseptualiserte selvet til det erfarende selvet (selvet som prosess), en sanselig prosess som utfolder seg fra øyeblikk til øyeblikk, forankret i den kroppslige høyre hjernehalvdelen (se artikkel 5 i denne serien med fokus på "overvinne kulturell betingelse"). I stedet for å stole på en fastlåst forestilling om hvem vi tror vi er (top-down-informasjon), lar vi oss selv være fullt og helt til stede i øyeblikket. Dette gjør det mulig for oss å motta ny informasjon (nedenfra og opp) og dermed skape en ny, mer livsbejaende selvfortelling. Din psykologiske fleksibilitet utvides.
Inn i det kinesiske Hexaflex
Den nyeste versjonen av Steven Hayes' berømte hexaflex-modell.[2] - den "kinesiske heksaflexen" (se fig. 1) - gir oss et annet perspektiv på det dype indre arbeidet vi fremmer. Man kan si at arbeidet vårt hjelper mennesker til å bevege seg
- fra rigid oppmerksomhet på fortid og fremtid til å være i nåtiden: vi kan rette oppmerksomheten mot det som er her og nå, inni oss og utenfor oss, på en bevisst måte og ikke bare av vane eller ved å være opptatt av fortid/nåtid.
- fra unngåelse til aksept: vi tillater oss å føle, selv når følelsene er smertefulle eller skaper en følelse av sårbarhet.
- fra fusjon til defusjon: I stedet for å identifisere oss med og bokstavelig talt smelte sammen med sinnets skravling (f.eks. tanker), ser vi tankene og atferden vår med nok avstand (defusjon) til at vi bevisst kan velge hvordan vi vil leve livet vårt.
- fra konseptuelt selv til erfarende selv: vi legger merke til historien vi har konstruert om oss selv, får perspektiv på den og gjenvinner bevisstheten om hva livet ønsker av oss i øyeblikket.
- fra uklare verdier til valgte verdier: vi lærer å velge de egenskapene vi ønsker å utvikle oss mot på det personlige plan og på lederskapsnivå
- fra ineffektive og feilslåtte tiltak til engasjerte tiltak: som mennesker og ledere kan vi skape vaner som er i tråd med kjerneverdiene våre.
Bilde: Journal of Contextual Behavioral Science (tidsskrift for kontekstuell atferdsvitenskap) [2].
Veien til økt bevissthet (perspektivtakende selv) er en vei til å bygge opp vår evne til å observere eller bevitne våre egne (og andres) indre prosesser. I ACT kalles dette "defusjon", man kan også si disidentifisering fra det konseptualiserte selvet, eller som visdomstradisjonene sier: å bli bevisst eller - når man kommer over en viss terskel - "våkne opp". Som visdomslærer Thomas Hübl[3] påpeker: En bevisst prosess holdes i rommet. Vi skaper rom rundt og dermed bevissthet om en følelse, et tankemønster/tro eller et somatisk mønster, og bidrar dermed til å gjøre det flytende/smeltende.
Hvor psykologisk fleksibel er du?
Noen ganger har vi en tendens til å tenke at disse tilsynelatende abstrakte begrepene fra psykologisk forskning ikke er så relevante for "funksjonelle" mennesker som jobber i eller leder organisasjoner. Når det gjelder psykologisk fleksibilitet, er det imidlertid tydelig at de fleste av oss har et forbedringspotensial i retning av mindre rigiditet og mer fleksibilitet i de ulike fleksibilitetsprosessene eller -dimensjonene.
Her er noen spørsmål du kan stille deg selv for å sjekke om du kan øke din psykologiske fleksibilitet:
- Er du ute av stand til eller uvillig til å endre en atferd som åpenbart skaper problemer i livet ditt?
- Har du en tendens til å unngå smertefulle situasjoner i stedet for å håndtere dem?
- Blir du ofte fanget i tankerekker om "hva som var" eller "hva som kunne vært"?
- Har du ofte i livet ditt holdt fast ved en idé, en mening eller en atferd selv om en dypere del av deg egentlig ikke trodde på den (lenger)?
- Hvor vanskelig ville det være for deg å gi slipp på den foretrukne historien du forteller om deg selv?
- Hender det at du drukner i / lar deg rive med av en sterk følelse (f.eks. sinne, tristhet) og glemmer alt annet?
De fleste mennesker vil sannsynligvis svare "ja", "noen ganger" eller "vanskelig" på ett eller flere av disse spørsmålene. Psykologisk fleksibilitet hjelper oss med å håndtere vår til tider utfordrende menneskelige natur og erfaring, så det er verdt å skape rom og tid til å jobbe med det.
Kan psykedelika bidra til å øke den psykologiske fleksibiliteten?
Psykedeliske stoffer har vist seg å være lovende når det gjelder å øke den psykologiske fleksibiliteten. Disse stoffene, som psilocybinsopp eller LSD, har potensial til å løse opp fastlåste tankemønstre og åpne opp for nye perspektiver. Ved å modulere serotoninreseptorene i hjernen kan psykedeliske stoffer fremkalle en dyptgripende bevissthetstilstand som fremmer introspeksjon og selvrefleksjon. Denne endrede tilstanden fører ofte til at ego-grensene løsner, noe som gjør det mulig for den enkelte å utforske sine tanker, følelser og overbevisninger med økt klarhet og objektivitet. Den økte følelsen av samhørighet som oppleves under en psykedelisk tur, kan også fremme empati og medfølelse og bidra til større forståelse for andre. Dessuten kan psykedeliske stoffer gjøre det lettere å gjenoppleve og bearbeide tidligere traumer eller uløste psykologiske problemer, noe som kan bidra til emosjonell helbredelse og personlig vekst. Det er derfor ikke urimelig å hevde at psykedeliske stoffer gjennom sine unike farmakologiske effekter (f.eks. økt nevroplastisitet i hjernen) kan bidra til å fremme psykologisk fleksibilitet og transformativ endring.
Psykedeliske opplevelser kan gi den enkelte dyp innsikt i tankers og følelsers forgjengelige og subjektive natur, og dermed gjøre det lettere å utvikle aksept og åpenhet. Kombinasjonen av ACT-prinsippene, slik de er beskrevet i denne artikkelen, og psykedelisk assisterte retreatopplevelser har potensial til å øke den psykologiske fleksibiliteten ytterligere og bidra til personlig utvikling og vekst.
Etter psykologisk fleksibilitet vil vi fokusere på integrering i neste artikkel i denne serien om dypere indre arbeid. Det er det kontinuerlige arbeidet med å bli klar over og utforske hva som foregår i oss selv på flere bevissthetsnivåer - i kroppen, følelsene, sinnet og ånden - slik at vi kan skape bevegelse og transformasjon i vårt personlige og profesjonelle liv på en varig og bærekraftig måte:
I tilfelle du likte det du leste og har ikke allerede har gjort det: ta en titt på de tidligere artiklene i denne serien:
- Artikkel 1: Dypere indre arbeid: Hvordan øke den indre friheten
- Artikkel 2: Dypere indre arbeid: Beveg deg inn i høyere tankesett
- Artikkel 3: Fra frakobling til gjentilkobling og håndtering av traumer
- Artikkel 4: Helbredelse av psykologiske sår og sorgarbeid
- Artikkel 5: Overvinne kulturell betingelse
Hvis du ønsker å være en del av en banebrytende gruppe med gründere, organisasjonsledere og beslutningstakere, endringsskapere og visjonære som begir seg ut på denne reisen med bevisst indre arbeid med endrede bevissthetstilstander, ta en titt på en av våre psykedeliske retreatprogrammer eller avtale en utforskende samtale. Vi vil gjerne bli kjent med deg.
Dmitrij Achelrod PhD
Medvirkende forfatter
Christopher Kabakis
Dmitrij Achelrod PhD
Medvirkende forfatter
Christopher Kabakis
Abonner på nyhetsbrevet Insights
Høyst én gang annenhver uke.
Bilder
Artikkelomslag: Foto av Eleonora Albasi på Unsplash.
Referanser:
[1] Se for eksempel Hayes, Steven C. (2019): Et frigjort sinn : Hvordan dreie mot det som betyr noe. Avery Publishing.
[2] Hayes, Steven & Law, Stu & Malady, Mark & Zhuohong, Zhu & Bai, Xiaoyu. (2019). Selvfølelsens sentralitet i psykologiske fleksibilitetsprosesser: Hva de nevrobiologiske og psykologiske korrelatene til psykedelika antyder. Tidsskrift for kontekstuell atferdsvitenskap. 15. 10.1016/j.jcbs.2019.11.005.
[3] Jf. https://thomashuebl.com/.