Psykedelisk "Bad Trip":
Den paradoksale, mørke siden ved psykedelika
En dypdykk i "bad trip", frykten for ego-oppløsning, hard trip vs. ekte bad trip, og hvordan man kan redusere risikoen.
Kapittel 2: Hva er psykedelika?
Psykedelika 101-serien
Forstå det grunnleggende om psykedeliske stoffer
Anslått lesetid: 14 min
29. juli 2023
I den forrige artikkelen, vi tok en titt inn i det psykedeliske sinnet. I denne siste artikkelen i kapittel 2 i Psychedelics 101-serien vil vi dykke ned i det potensielt mørke aspektet av den psykedeliske opplevelsen. Den psykedeliske dårlige turen. Å forstå den dårlige turen vil vise seg å være avgjørende for å redusere risikoen og få mest mulig ut av en psykedelisk opplevelse.
Paradokset ved den psykedeliske "bad trip"
Hvis oppløsningen av grenser som psykedelika fremmer er så kraftig og avslørende, hvorfor finnes det da "bad trips"? Hva er en "dårlig tur"? Og hvorfor er det helt naturlig å frykte oppløsningen av grenser?
Frykten for egoets oppløsning
Oxford-ordbokens definisjon av "frykt":
1. Forutse med stor bekymring eller frykt.
2. Betraktes med stor ærefrykt eller ærbødighet.
Frykten for egoets oppløsning er nesten uunngåelig i den psykedeliske opplevelsen. Spørsmålet er i hvilken retning frykten er rettet. Bekymring og frykt eller omfavnelse og ærbødighet?
1. Forventning om egoets oppløsning med bekymring og frykt forårsaker "bad trip".
2. Omfavn ego-oppløsningen med ærbødighet og ærefrykt, og den ubehagelige opplevelsen vil ikke lenger vedvare.
Det paradoksale med den "dårlige trippen" er at oppløsningen av grenser er akkurat det som åpner dørene til dypere forståelse og samtidig er det vi frykter mest og forårsaker motstanden som styrer oss inn i den "dårlige trippen". Nå skal vi se nærmere på hvordan det er å være på en "bad trip".
Prinsippene for ansvarlig psykedelisk bruk er det som gjør det mulig for oss å overgi oss og åpne oss for opplevelsen.
Forestill deg en "bad trip" som et skip som nærmer seg grov sjø og storm på havet. Selv om seilasen starter greit på en solskinnsdag, kan seileren bli overrasket av uventede og utfordrende forhold [...1]. Oppløsningen av grenser kan føre til at skipet kaster seg rundt i stormen og etterlater sjømannen i nød, mens han eller hun strever med å finne en løsning på det som oppleves som problemet. Følelser av frykt, angst, sinnssykdom, forvirring, isolasjon, paranoia og følelsen av å miste kontrollen kan komme i ulike grader av intensitet, avhengig av hvordan sjømannen klarer å navigere i det urolige farvannet [...2].
Helen, som ble intervjuet i en studie, fortalte om sin "bad trip" med det psykedeliske stoffet LSD. På et tidspunkt i opplevelsen var hun ikke i stand til å forstå hvordan hun skulle utføre vanlige daglige aktiviteter som å spise og tisse. Hun rapporterte også at hun hadde hatt en "ut av kroppen"-opplevelse; hun var overbevist om at hun hadde kvalt seg til døde [...3a]:
Jeg lå i en hengekøye i soveposen min og så på glidelåsen på posen. Så begynte det å se ut som DNA-symboler (...) Jeg tenkte: "Døde jeg nå?". Kanskje jeg ble kvalt, og nå er jeg død. Jeg har tatt livet av meg fordi jeg ikke har fått nok luft til å puste". Så husker jeg at jeg måtte tisse, eller rettere sagt, jeg måtte gjøre noe som het "tisse". Men jeg visste ikke hva det var eller hvordan jeg skulle gjøre det, så [navn på kjæresten] hjalp meg, og jeg måtte liksom spørre hvordan jeg skulle gjøre alt (...) Vi spiste blåbærmuffins, og jeg så og måtte observere hvordan han puttet den i munnen. Med alle sånne daglige ting var det sånn, som om jeg var et lite barn og ikke kunne gjøre noe.
Det paradoksale med den "dårlige trippen" er at oppløsningen av grenser er akkurat det som åpner dørene til dypere forståelse og samtidig er det vi frykter mest og forårsaker motstanden som styrer oss inn i den "dårlige trippen". Nå skal vi se nærmere på hvordan det er å være på en "bad trip".
Gashi et al (2021) [3b] identifiserte det viktigste kjennetegnet ved en dårlig trip til å være følelsen av å miste seg selv eller bli gal, fenomener som kan assosieres med "oppløsning av selvet".
En viktig årsak til at man hadde en dårlig trip, var at man motsatte seg å følge den veien som det psykedeliske stoffet "ville ta deg", det vil si at man hadde kjempet defensivt mot den innsikten man ble tilbudt. Flere deltakere formulerte dette som at "psykedelika ikke tar deg dit du vil, men dit du trenger å gå". Adrian, som var i slutten av tjueårene, var inne på det samme da han reflekterte over en LSD-trip han hadde hatt:
Jeg tror man lærer mye av disse [dårlige] turene. Når du er i slike situasjoner, lærer du at du bare må følge strømmen og ikke kjempe imot. Selv om du kjemper imot i et par timer, og opplever mye smerte på grunn av det, tror jeg at (...) ja, selv om det var intenst og veldig skummelt for meg, ser jeg virkelig verdien av det.
Når Helen reflekterer over opplevelsen av å miste kontrollen over kroppen, sier hun:
De neste tre ukene våknet jeg hver morgen og var så glad for å være i live. Jeg følte at jeg hadde fått en gave, at jeg fikk lov til å leve, at jeg kan gå turer i naturen, at jeg har så mange gode mennesker rundt meg. Jeg følte meg bare så ekstremt heldig. Jeg tror ikke jeg hadde hatt denne følelsen hvis det ikke hadde vært for den ekstreme nøden jeg opplevde.
En annen studie fant at høye doser psilocybin forårsaket sterk frykt på et eller annet tidspunkt i opplevelsen hos 30% av deltakerne, men 80% av dem rapporterte forbedring i velvære [4]. En annen gruppe forskere fant ut at 39% vurderte sin "verste dårlige tur" som en av de fem mest utfordrende opplevelsene i livet. Det er interessant å merke seg at vanskelighetsgraden var positivt assosiert med en varig økning i trivsel [5].
"Nei, jeg ser ikke på det som en dårlig tur, for det er liksom (...) de dårlige turene er det som gir deg mest innsikt. Det er denne [dårlige] trippen som viser deg noen sider av deg selv som du kanskje har prøvd å forminske, som kanskje er de viktigste å forstå. [Dette er innsikt] om hvem du egentlig er, hvem du har vært, hva du har gjort, ikke sant. Du må se feilene dine for å kunne jobbe deg gjennom ting." [3b]
Det er derfor vi bruker begrepet "bad trip" i anførselstegn. Ubehagelige opplevelser under dårlige turer kan være nyttige og gi dyp eksistensiell og livsendrende innsikt.
Den harde trippen og den ekte psykedeliske badtrippen
Ikke alle "dårlige turer" ender opp med å være psykospirituelt fordelaktige. James Jesso skiller i sin bok "Decomposing the Shadow: lessons from the psilocybin mushroom" mellom en hard (eller utfordrende) trip og en bad trip. Forskjellen ligger i hvordan man er i stand til å navigere i de vanskelige følelsesmessige opplevelsene som kan oppstå med full intensitet i en psykedelisk opplevelse. Og hvordan man er i stand til å forstå og integrere disse etter opplevelsen.
I motsetning til den harde trippen fremmedgjør og forvirrer den ekte dårlige trippen. Den kan øke den emosjonelle frakoblingen gjennom fortrengning. Det skjer når man i løpet av opplevelsen kjemper mot det som dukker opp, og aldri er i stand til å overgi seg til det og utforske det dypere. Og etter opplevelsen, i stedet for å bli veiledet gjennom en sunn integreringsprosess, ser man seg aldri tilbake. I stedet for for eksempel å knytte seg til den vanskelige opplevelsen i trygge omgivelser, later man som om det aldri har skjedd, stempler psykedelika som farlige psykotiske stoffer og går aldri tilbake.
Opplevelsen av en virkelig dårlig tur er svært sjelden i en guidet og godt tilrettelagt opplevelse. Det er vanligere når folk bruker psykedelika på fritiden med den hensikt å leke seg og se "kule" ting, uten å forstå potensialet som psykedelika har til å bringe opp følelsesmessig ubehagelige deler av oss selv eller andre deler av det individuelle og kollektive ubevisste. Det er ikke alltid disse vanskelige opplevelsene manifesterer seg i en rekreasjonssetting, men når de dukker opp uventet, er folk ofte uforberedt på å håndtere dem, og enda verre, de kan bli traumatiserte av dem.
Den vanskelige eller utfordrende reisen er det som ble beskrevet tidligere, der man har en vanskelig opplevelse, men er i stand til å slappe av i den og utforske den, eller bli støttet av en guide eller dyktig tilrettelegger på riktig tidspunkt og på riktig måte. Det som ellers kan være en vanskelig opplevelse, har da en tendens til å avdekke dyp transformativ innsikt om oss selv og våre måter å forholde oss til verden på. Dette åpner muligheten for å integrere denne innsikten i det daglige livet, noe som fører til fantastiske, dyptgripende og varige fordeler.
Kan ekte psykedeliske bad trips forebygges?
Mangel på forberedelse, veiledning og forståelse av psykedeliske opplevelser som fører til at prinsippene for ansvarlig bruk neglisjeres, øker sannsynligheten for "bad trips". [3c]
"Bad trips" er oftest et resultat av svært høye doser psykedelika i kombinasjon med suboptimale indre og ytre "omgivelser" (f.eks. det fysiske miljøet, ens egen mentale og emosjonelle tilstand ...). [3d I disse dosene vil grensene kontinuerlig oppløses, enten den som opplever det, ønsker det eller ikke, inntil opplevelsen når sitt høydepunkt. Oppløsning av grenser kan gi oss sjokkerende eksistensiell innsikt, men også åpne dørene til traumer og usunne eller nevrotiske tendenser som er vanskelige å se i øynene og derfor har blitt undertrykt i underbevisstheten. Hvis vi møter disse skyggene uten vilje, forberedelse og støtte, vil vi sannsynligvis ønske å flykte fra opplevelsen, trekke oss sammen og stenge oss inne, noe som fører til en dårlig trip [...6. Når vi er i stand til å møte disse erfaringene gjennom overgivelse og omfavnelse, kan dype følelser frigjøres, frigjøre oss fra disse tendensene og katalysere en dypere forvandling.
Som paradokset sier, åpner oppløsningen oss for potensialet for transcendental innsikt, men krever også en større evne til overgivelse - en egenskap som kultiveres og tilrettelegges gjennom forberedelse, veiledning og etterlevelse av prinsippene for ansvarlig bruk.
Den omvendte bakrusen - den psykedeliske ettergløden
Timer, dager og kanskje uker etter en meningsfull psykedelisk opplevelse oppstår ofte en effekt som kalles "etterglød". Man ser alt i et nytt lys, som om man har blitt gjenfødt i verden. Når man frigjøres fra sinnets normale tendens til å motsette seg endring gjennom rasjonalisering, øker evnen til å ta beslutninger og endre vaner som er i tråd med ens dypere verdier.
Når denne behagelige ettergløden går over, vender man tilbake til en mer eller mindre "vanlig tilstand". Det er her arbeidet med å gjøre endringer i våre personlige liv virkelig begynner: "Integrasjonsfasen". Vi tar i bruk alle verktøyene vi har i verktøykassen, fra introspeksjon, dagbokføring, naturopplevelser, meditasjon, samfunnsarbeid, veiledning og kontemplasjon for å tolke, lære av og gi mening til opplevelsen.
"Den som kommer tilbake gjennom Døren i veggen, blir aldri helt den samme som den som gikk ut. Han vil være klokere, men mindre sikker, lykkeligere, men mindre selvtilfreds, mer ydmyk i erkjennelsen av sin uvitenhet, men likevel bedre rustet til å forstå ordenes forhold til tingene, det systematiske resonnementets forhold til det uutgrunnelige mysteriet som han forgjeves forsøker å forstå.
- Aldous Huxley
Opplevelsen av en "bad trip" under en psykedelisk reise er ikke entydig. På den ene siden kan oppløsningen av personlige grenser gi dyp forståelse og vekst. På den annen side kan dette også fremkalle angst, frykt og tap av kontroll. For å minimere sannsynligheten for en "bad trip" er det viktig å omfavne oppløsningen. Ved å overgi seg og være åpen for opplevelsen kan man håndtere utfordringene på en vanskelig reise og komme ut på den andre siden med en nyvunnet takknemlighet for livet. Selv om få ender opp med å oppfatte en "bad trip" som noe negativt, er det mange som rapporterer om verdifull innsikt og personlig vekst som følge av disse opplevelsene, noe som øker deres generelle velvære. Det er viktig å nærme seg psykedeliske opplevelser med forsiktighet, i trygge omgivelser og i erkjennelse av de potensielle risikoene som er involvert, for å sikre et trygt og positivt resultat.
Takk for at du har fulgt med oss i besvarelsen av spørsmålet "Hva er psykedelika?" i kapittel 2 i denne serien. Vi dekket terminologi, farmakologi, filosofi, omdefinering av spekteret av stoffer og et dypdykk i det psykedeliske sinnet med dets potensial for den dårlige turen. Du har nå en mye dypere og omfattende forståelse av psykedelika. Hva blir det neste?
Hva skjer i hjernen under påvirkning av psykedelika?
Hvis du kom så langt, har du tatt et skritt mot en dypere forståelse av psykedelika. Gratulerer!
Men psykedelikaens uendelige kompleksitet er mer enn som så! I kapittel 3 utforsker vi hva som skjer i hjernen under påvirkning av psykedelika.. Du lurer sikkert på hvordan psykedeliske stoffer kan gi så dype og omveltende opplevelser. Vi vil dykke ned i den fascinerende verdenen av psykedelisk nevrovitenskap og utforske hvordan disse stoffene interagerer med hjernen vår. Vi vil se nærmere på de nevrale mekanismene som ligger til grunn for den psykedeliske opplevelsen og kaste lys over noen av de mest spennende mysteriene i menneskehjernen. Gå til den nevrovitenskapelige artikkelen her.
Bilder
Ikke-siterte bilder er laget av Nino Galvez ved hjelp av AI-bildegeneratorer
Referanser
[1] Gashi, L., Sandberg, S., & Pedersen, W. (2021). Å gjøre "dårlige turer" gode: Hvordan brukere av psykedelika narrativt forvandler utfordrende turer til verdifulle opplevelser. Internasjonalt tidsskrift for narkotikapolitikk, 87, 102997. https://doi.org/10.1016/j.drugpo.2020.102997
[2] Carbonaro, T. M., Bradstreet, M. P., Barrett, F. S., MacLean, K. A., Jesse, R., Johnson, M. W., & Griffiths, R. R. (2016). Undersøkelsesstudie av utfordrende opplevelser etter inntak av psilocybinsopp: Akutte og varige positive og negative konsekvenser. Tidsskrift for psykofarmakologi, 30(12), 1268-1278. https://doi.org/10.1177/0269881116662634
[3a,b,c,d] Gashi, L., Sandberg, S., & Pedersen, W. (2021). Å gjøre "dårlige turer" gode: Hvordan brukere av psykedelika narrativt forvandler utfordrende turer til verdifulle opplevelser. Internasjonalt tidsskrift for narkotikapolitikk, 87, 102997. https://doi.org/10.1016/j.drugpo.2020.102997
[4] Griffiths, R. R., Richards, W. A., McCann, U., & Jesse, R. (2006). Psilocybin kan fremkalle opplevelser av mystisk type med betydelig og vedvarende personlig mening og åndelig betydning. Psykofarmakologi, 187(3), 268-283. https://doi.org/10.1007/s00213-006-0457-5
[5] Carbonaro, T. M., Bradstreet, M. P., Barrett, F. S., MacLean, K. A., Jesse, R., Johnson, M. W., & Griffiths, R. R. (2016). Undersøkelsesstudie av utfordrende opplevelser etter inntak av psilocybinsopp: Akutte og varige positive og negative konsekvenser. Tidsskrift for psykofarmakologi, 30(12), 1268-1278. https://doi.org/10.1177/0269881116662634
[6] Jesso, J. W. (2014). Dekomponering av skyggen: Lærdommer fra psilocybinsoppens historie. Soulslantern Publishing.
Abonner på nyhetsbrevet Insights
Høyst én gang annenhver uke.
