Hjernen din på psykedelika: Introduksjon til nevrovitenskapen til Psilocybin & Co.

Bildekilde²

Hvordan vet vi hva som skjer i hjernen?

Vår forståelse av hvordan psykedeliske stoffer fungerer og forårsaker endringer i atferden vår har kommet langt, takket være store sprang i hjerneavbildningsteknikker som elektroencefalografi (EEG), magnetencefalografi (MEG) og funksjonell magnetisk resonansavbildning (fMRI). Disse metodene har gitt uvurderlig innsikt i det intrikate samspillet mellom hjerneaktivitet og atferd som respons på psykedeliske stoffer. Nedenfor er en oversikt over hvordan bruken av disse teknikkene har utviklet seg over tid. Man kan lese av diagrammet at bruken av fMRI for psilocybin og LSD har vært spesielt fremtredende siden 2010.

Kilde: Psykedelika og fNIRS-nevroavbildning: utforsking av nye muligheter. ⁴

Professor Karl Friston er en pioner innen fMRI og den mest siterte nevrovitenskapsmannen i historien. Friston og hans kolleger har foreslått en teori som belyser mekanismene for hvordan psykedeliske stoffer virker i hjernen. Hans teori, kjent som "REBUS and the Anarchic Brain: Toward a Unified Model of the Brain Action of Psychedelics", representerer et spennende inntog i dette forskningsfeltet. Vi kommer tilbake til REBUS-modellen senere.⁵

Sammenkobling av hjerneregioner

Ovenfor er en fascinerende skildring av den menneskelige hjerne under påvirkning av psykedelika. Denne forenklede visualiseringen av hjernens sammenkobling under placebo og under psilocybin støtter ideen om at psilocybin forstyrrer hjernens normale organisering med fremveksten av sterke, topologisk langtrekkende funksjonelle forbindelser som ikke er til stede i normal tilstand.⁶

Psykedeliske stoffer bidrar altså til en betydelig økt konnektivitet mellom ulike deler av hjernen, noe som muliggjør dyp utforskning av ulike sinnstilstander.

Denne økte konnektiviteten i visse hjerneområder kan tyde på at hjernen er i en superladet tilstand. Noen studier tyder imidlertid på at hjernens aktivitet, målt i blodstrøm, er betydelig redusert under påvirkning av psykedelika. Dette er et forvirrende funn som har skapt en antitese til REBUS-modellen for å forstå den psykedeliske opplevelsen.⁷

Default Mode Network (DMN) - "Executive"-nettverket

Når vi snakker om redusert aktivitet i hjernen, kommer vi til Default Mode Network (DMN). Det er et nettverk av sammenkoblede hjerneområder som er mest aktive når du er fokusert og opptatt av deg selv. Når du dagdrømmer, reflekterer over deg selv og tenker på fortiden eller fremtiden, bruker du DMN. DMN er et viktig nettverk i hjernen, siden det er de tilknyttede regionene som bruker mest blod.⁸ og energi⁹ i hjernen.

Dette nettverket er avgjørende for vår selvfølelse. Noen av dine mest grunnleggende oppfatninger om deg selv er forankret i DMN. Vi kan se det som arkitekten bak vår personlige fortelling og identitet, som skaper grensen mellom "selv" og "andre" og opprettholder vår selvrefererende tenkning. DMN spiller dessuten en rolle i hvordan vi vurderer og oppfatter vår betydning og verdi i verden. Det er altså også vår personlige heiagjeng. Den er involvert i selvrefererende emosjonell prosessering, som omfatter våre refleksjoner over individuelle prestasjoner, vår status sammenlignet med andre og vår generelle følelse av egenverdi. Noen har til og med kalt den for hjernens "CEO" eller "Executive".

DMN er et system som har tiltrukket seg stor forskningsinteresse i forbindelse med alvorlig depresjon. Forskning viser at personer som lider av depresjon, har et mer aktivt DMN. DMN er forbundet med generering av selvrefererende tanker, negativ grubling og depressive symptomer.¹⁰

Når det gjelder psykedeliske stoffer, har studier vist at stoffer som LSD, psilocybin og DMT kan forstyrre den typiske funksjonen til DMN. Det skrues ned aktiviteten. Som vi utforsket i artikkelen "En titt inn i det psykedeliske sinnet", en knott som dreies ned når man er påvirket av psykedeliske stoffer. Denne knotten kan representeres av DMN. Når den skrues ned, fører det til opplevelser av ego-oppløsning, der grensen mellom "jeget" og "den andre" begynner å viskes ut. Som vi så i artikkelen "artikkel om dårlige turer", er det å være klar til å gi slipp under opplevelsen, kanskje av våre selvbilder som er instantiert i DMN, nøkkelen til å forhindre en betydelig ubehagelig opplevelse.

Reduksjonen i selvhøytidelighet og selvfokus kan forklare hvorfor mange brukere rapporterer om følelser av enhet og samhørighet med verden rundt seg under psykedeliske opplevelser. Uttrykk som "å løfte sløret" og "åpne dørene for persepsjon" til en større opplevelse, gir mer mening i denne sammenhengen.

Det er interessant å merke seg at studier har vist at aktiviteten i DMN også er betydelig redusert under meditasjon, særlig hos erfarne meditatorer.¹¹ - en parallell til den psykedeliske opplevelsen som utforskes av forskere.¹²

Den psykedeliske ettergløden: Kortsiktige og langsiktige hjerneforandringer

Fenomenet "etterglød" etter inntak av psykedeliske stoffer, som typisk kjennetegnes av en vedvarende følelse av klarhet, følelsesmessig forsterkning og levende persepsjon, har nå fått en fascinerende forklaring med røtter i nevrovitenskapen. 

Ifølge en studie utført av forskere ved Johns Hopkins Medicine kan psykedeliske stoffer potensielt gjenåpne "kritiske perioder" i hjernen.¹³Dette er faser der hjernen viser en økt følsomhet for signaler fra omgivelsene og dermed påvirker hjernens utvikling. Det antas at den kritiske perioden er størst i barne- og ungdomsårene og gradvis avtar etter hvert som vi når voksen alder. Det er bemerkelsesverdig at disse kritiske periodene kan gjenåpnes og holdes åpne i alt fra to dager til fire uker med bare en enkelt dose, avhengig av hvilket psykedelisk stoff som inntas.¹³. 

Varigheten av gjenåpningen av den kritiske perioden korrelerte med varigheten av de subjektive effektene av hvert enkelt legemiddel. ¹³

Tidligere forskning har vist at kritiske perioder spiller en avgjørende rolle for ulike funksjoner, for eksempel språktilegnelse hos mennesker.¹⁴, fugler som lærer å synge¹⁵gjenopplæring av motoriske ferdigheter etter hjerneslag¹⁶, eller etablering av okulær dominans¹⁷. Det er i disse kritiske periodene, forklarer førsteamanuensis i nevrovitenskap ved Johns Hopkins, Dr. Gül Dölen, at hjernen er mest åpen for ny læring, en mottakelighet som avtar over tid.

Nevroplastisitet skaper et "vindu av muligheter"

I likhet med den kritiske perioden spiller nevroplastisitet en nøkkelrolle i ettergløden og muligheten for transformasjon fra en psykedelisk opplevelse. Nevroplastisitet refererer til hjernens evne til å reorganisere seg selv og endre sin fysiske struktur og funksjonelle organisering som svar på miljøkrav, læring og erfaringer. Barn har høyere nivåer av nevroplastisitet enn voksne og derfor en bedre evne til å lære og utvikle seg. Psykedeliske stoffer som LSD og psilocybin har vist seg å stimulere strukturelle nevroplastiske prosesser på molekylært og cellulært nivå.¹⁸ Studier viser at en enkelt dose av disse stoffene kan stimulere nevroplastisiteten akutt, med langtidseffekter etter en enkelt dose.¹⁸

Nevroplastisitet og den kritiske perioden viser at psykedelika skaper "et mulighetsvindu" for transformasjon. Forskning har vist langsiktige forbedringer i velvære og livskvalitet etter bruk av psykedelika, spesielt hos friske personer som er åndelig aktive eller som står overfor livets sluttfase.¹⁹ Studier av psilocybin og LSD har avdekket varige forbedringer i velvære. En betydningsfull studie av Griffiths og medarbeidere (2006) viste at 79% av deltakerne hos friske personer to måneder etter en psilocybinøkt rapporterte om en moderat (50%) til svært stor (29%) økning i trivsel eller livstilfredshet. Videre så denne gunstige effekten ut til å vedvare, med 64% av deltakerne som rapporterte den samme forbedringen ved en 14-måneders oppfølging.¹⁹  Når de brukes i de rette omgivelsene, med veiledning og kombinert med målrettet forberedelses- og integrasjonsarbeid, vil fordelene ved en psykedelisk opplevelse sannsynligvis vedvare utover den akutte etterglødperioden. 

En nevrovitenskapelig forståelse av psykedeliske opplevelser

Ulike kulturer på tvers av tid og rom har bygget opp sin forståelse av den psykedeliske opplevelsen, lære om eldgammel bruk av disse bevissthetsteknologiene. I Vesten, i 2023, vil REBUS-modellen (REslapp Bnødhjelp Under pSykedelika) og forestillingen om den "anarkiske hjernen" representerer den ledende teorien i forståelsen av psykedeliske opplevelser. 

REBUS-modellen, som ble foreslått av Carhart-Harris og KJ Friston, antyder at psykedelika virker ved å lempe på hjernens fastlåste antakelser, overbevisninger eller "priors", som er hjernens beste gjetninger eller forutsigelser om verden basert på tidligere erfaringer. For eksempel vil din tro på hvordan en fremmed vil reagere hvis du gir vedkommende en kompliment, i stor grad avhenge av tidligere erfaringer, sannsynligvis fra tidligere i livet, da du henvendte deg til en fremmed og hvordan vedkommende reagerte. Når vi slapper av på denne måten, kan sanseinformasjon nedenfra og opp, som ofte undertrykkes av disse erfaringene, flyte friere og påvirke vår bevisste bevissthet.

Videre hevder REBUS-modellen at de hjerneforholdene som psykedelika induserer, for eksempel økt hjerneentropi og avslappede prioriteter, skaper et ideelt miljø for omforming av overbevisninger på høyt nivå. Denne mer fleksible og åpne sinnstilstanden er godt egnet til å fremme innsikt og perspektivendring. Denne modellen for farmakologisk assistert avspenning og revisjon av overbevisninger kan spille en sentral rolle i fremtidens psykiske helsevern og potensielt øke effekten av dagens behandlinger.

I stedet for å la deg påvirke av det du tror (som er basert på tidligere erfaringer), kan du for eksempel fordype deg i øyeblikket og observere det som faktisk er, i stedet for det du trodde det ville være. For å gå tilbake til ideen om at du gir et kompliment til en fremmed, vil opplevelsen i øyeblikket av du ser at den fremmede setter pris på komplimentet og gir deg en tilbake, kan overstyre din tro på at folk vil le av deg eller avvise deg når du nærmer deg dem. Denne prosessen med avslapping av troen starter med effekten av psykedelika på 5-HT2AR-reseptorene og kan observeres som en økning i entropi eller uorden i hjerneaktiviteten.

En lang rekke psykedeliske opplevelser, inkludert det at tidligere ubevisst materiale dukker opp i bevisstheten, kan forklares ved hjelp av REBUS-modellen. Ved å løsne grepet om de overordnede forutsetningene, som vanligvis oppsummerer og undertrykker potensielt innhold fra sinnet og omverdenen, frigjør psykedelika dette undertrykte innholdet. 

Som tidligere nevnt har det blitt fremmet berettiget kritikk av REBUS-modellen. Denne debatten er av metafysisk art, siden den står ansikt til ansikt med det (u)berømte "bevissthetens harde problem", som dreier seg om hvorvidt bevisstheten oppstår fra hjernen eller om den er forut for den. Det overlater vi til din egen utforskning.

En av disse kritikkene kommer fra Dr. Bernardo Kastrup, som imøtegår REBUS-modellen gjennom sin teori om analytisk idealisme. Et av argumentene hans setter spørsmålstegn ved påstanden om entropi eller uorden i den psykedeliske hjernen på grunn av den psykedeliske opplevelsens svært ordnede natur:  

"Hvordan er det mulig at opplevelser som folk vurderer som blant de fem mest betydningsfulle i livet, er forbundet med at hjernen sovner?" 
- Bernardo Kastrup ²⁰

 

Nevrovitenskap, men ett perspektiv på den psykedeliske opplevelsen

Nevrovitenskapen om psykedelika, et felt i rivende utvikling, fortsetter å kaste lys over vår forståelse av disse bevissthetsteknologiene. 

Teknikker som EEG, MEG og fMRI har vist at psykedelika som LSD, psilocybin og DMT påvirker hjernens funksjon og struktur gjennom nevroplastisitet og gjenåpning av kritiske perioder ved å påvirke hjernens serotonerge system, spesielt 5-HT2A-reseptorene. Økt mental fleksibilitet, kreativ problemløsning og selvoppfatning indikerer potensialet for terapeutiske intervensjoner og personlig vekst. 

Selv om det er gjort betydelige fremskritt, må vi huske at vår forståelse fortsatt er under utvikling. Dessuten har forskjellige kulturer gjennom tidene bygget opp sin forståelse av hva den psykedeliske opplevelsen betyr. Integrering av kognitive og nevrovitenskapelige teorier som REBUS-modellen er pågående forsøk på å utdype vår forståelse av disse intrikate prosessene i en omfattende teori. Vi kan ikke bare forstå disse utenfra, det fenomenologiske / førstepersonsperspektivet er også nøkkelen. For å starte din egen utforskning anbefaler vi denne utforskningen av "paradigmeskifte"

Vær oppmerksom på at vi ikke gir medisinske råd, og at du alltid bør oppsøke en lege før du tar en beslutning om inntak av psykedeliske stoffer.