Psykedelika og virkelighet:
Det er på tide med et paradigmeskifte
Kapittel 2: Hva er psykedelika?
Psykedelika 101-serien
Forstå det grunnleggende om psykedeliske stoffer
Anslått lesetid: 7 min
1. juli 2023
Innholdsfortegnelse
Etter å ha omdefinert spekteret av stoffer og utforsket terminologi og farmakologi, er du klar til å gå videre. Her åpner vi opp for nye perspektiver for å sprenge rammene og tolke psykedeliske stoffer og deres innvirkning på virkeligheten på en mer åpen måte.
Åpning for ikke-vestlige perspektiver på virkeligheten og psykedelika
I utforskningen av de psykedeliske stoffenes historie i den første artikkelen i denne serien, ble det klart at lenge før den vestlige forståelsen av psykedeliske stoffer oppstod, hadde mange kulturer forstått og integrert dem i sin kultur (jf. artikkel "De psykedeliske stoffenes historie"). Å unnlate å ta hensyn til deres synspunkter er ikke bare et uttrykk for mangel på respekt. Det vil også videreføre den gamle kolonialistiske tankegangen om vestlig overlegenhet og autoritet til å definere den "objektive virkeligheten". Ved å integrere alternative perspektiver i det vestlige synet kan vi få en mer inkluderende og transcendent forståelse av disse mektige forbindelsene og vår virkelighet.
Starten på dette arbeidet avslører den usynlige barrieren som hindrer oss i å være åpne for alternative perspektiver. Tet følgende avsnittet utforsker hva som kan hindre oss i å være åpne for ulike vitenskapsfilosofiske tolkninger av psykedelika.
Paradigmeskiftet
En av det 20. århundrets mest innflytelsesrike filosofer, Thomas Kuhn, skapte begrepet "paradigmeskifte" [1]. Charles Tart, en av grunnleggerne av transpersonlig psykologi, forsto "paradigmeskiftet" som et perspektivisk eller psykologisk skifte i vår måte å forstå verden på:
"Et paradigme er den "naturlige" måten å se på ting og gjøre ting på; det er den opplagt "fornuftig" måte å tenke på problemer innen sitt felt.
Du tenker ikke på å gjøre opprør mot noe som virker som universets naturlige orden; du innser ikke at du er styrt av konseptene dine. Vi har alle paradigmer og verdensbilder om ulike deler av virkeligheten.
Vi har personlige og kulturelle paradigmer om økonomi, politikk, religion, seksualitet, aggresjon og så videre. Og nesten alle disse er implisitte trossystemer, sett med regler for hvordan vi tolker ting, tenker om ting og handler, slik at vi ikke lenger vet hvilke regler som styrer reaksjonene våre." [2]
Alle viktige gjennombrudd er brudd med gamle måter å tenke på.
- Thomas Kuhn
Vestlig vitenskapelig dualitet og reduksjonisme
I det vestlige vitenskapsparadigmet, som fortsatt er rådende, tenker man på materie som et livløst objekt som skal studeres gjennom vitenskapens briller av en objektiv aktør. Dette gjenspeiles i måten man bedriver vitenskap på, der man antar at forskeren er i stand til å observere en "objektiv virkelighet" på egen hånd. Det vil si en virkelighet som er uavhengig av forskeren, og som består av materie. En filosofisk posisjon som kalles "materialisme".
Hånd i hånd med denne tilnærmingen går ofte et reduksjonistisk perspektiv: antakelsen om at det er mulig å forstå et komplekst objekt kun gjennom analyse - at komplekse helheter deles opp i deler som kan analyseres hver for seg, og at disse enkeltdelene er det eneste som virkelig eksisterer [...].3a]. Reduksjonismen mener at det å forstå komponentene i et objekt og legge dem sammen fører til at man til slutt forstår helheten.
Til tross for de store oppdagelsene og fordelene denne tilnærmingen har brakt menneskeheten, kan vi åpne oss for muligheten for at dette setter en grense for vår evne til å forstå dypt, ettersom det innebærer at det ikke er mulig å vite mer enn forholdet mellom forskeren og den objektive virkeligheten.
Reduksjonismen tar for eksempel prinsippet om emergens for gitt [...4a], der helt nye egenskaper oppstår som følge av kombinasjonen av komponenter som "utgjør helheten".
En reduksjonistisk tilnærming til forståelsen av hvordan kroppen fungerer, går ut på å undersøke komponentene. Man ville for eksempel forstå hvordan organene fungerer, for så å se på hvordan cellene fungerer og gå videre ned til molekylene og så videre. Med den underliggende tanken at jo lenger ned du går, jo nærmere kommer du en ren forståelse. Når du kommer "til bunns", legger du sammen alle bitene og forstår kroppen [...].3b].
Professor Robert Sapolsky ved Stanford forklarer at en slik reduksjonistisk tilnærming fungerer i enkle systemer, som når man reparerer en bil eller en klokke, men er begrenset når det gjelder å forstå komplekse systemer, som levende systemer.
"Hvordan kan en celle som puster, bestå av molekyler som ikke puster? Hvor kommer respirasjonen fra?" [4b}
- Daniel Schmachenberger
Daniel Schmachenberger sier videre "I de vitenskapelige fagfeltene som studerer emergens (...), regnes det som det nærmeste man kommer magi som faktisk er et vitenskapelig akseptabelt begrep".
Andre kulturer, og også tidligere utgaver av den vestlige kulturen, har utviklet andre briller på virkeligheten, der for eksempel bevissthet eller subjektivitet ble ansett som det "virkelige" eller "grunnleggende"/fundamentale i universet, og materien som sekundær. De hadde også intuisjoner om den iboende sammenhengen mellom observerende subjekter og objektene de interagerte med. Og de hadde en dyp ærbødighet for "helheter" eller "helheten" og trodde ikke at man kunne forstå alt bedre ved å dele det opp i deler.
Så selv om vi for eksempel ikke argumenterer for forenklet animisme, der steiner kan betraktes som levende. Eller at urfolks syn på psykedelika er bedre enn den vestlige forståelsen, er det viktig å ta hensyn til hele spekteret av tolkningsmuligheter når man prøver å forstå psykedelika og effekten av dem.
Målet er å tydeliggjøre det særegne ved den moderne vestlige optikken som de fleste av oss bruker for å forstå virkeligheten, slik at vi bedre kan se dens begrensninger og være åpne for å utforske verdifulle alternative perspektiver. Denne diskusjonen fortsetter i neste artikkel, der vi utforsker hjernen på psykedelika og hvordan den forholder seg til "bevissthetens vanskelige problem".
Foreløpig er det viktig å tenke på hvordan det å betrakte virkeligheten som et separat objekt som skal betraktes og studeres gjennom den reduksjonistiske materialismens briller, skaper et skille mellom mennesker og natur der vi mennesker setter oss selv over naturen. Naturen er der ute for å bli manipulert og brukt etter vårt forgodtbefinnende for å tjene våre individuelle eller kollektive behov.
Vi skaper et skille mellom oss selv og andre individer og ulike kollektiver, noe som fører til inn- og utgruppedynamikk. Hvert enkelt individ kjemper for sine egne behov i stedet for å se på helhetens behov og hvordan de kan dekkes på en mest mulig helhetlig måte.
Skillet går også mellom kropp og sinn. Vi har en tendens til å se på kroppen som et objekt som skal trenes, disiplineres og kontrolleres.
Dette utilitaristiske synet gjelder også psykedelika og psykedeliske planter: Vi ser på dem som stoffer som skal brukes og manipuleres for å dekke våre kollektive og individuelle behov for helbredelse. Det betyr ikke at det nødvendigvis er "galt". Det er imidlertid viktig å være klar over denne utvinnende tankegangen for å skape et skifte til å møte disse plantene med ydmykhet og takknemlighet.
"Vi har aldri vært adskilt fra naturen og kommer aldri til å bli det, men den dominerende kulturen på jorden har lenge forestilt seg at den er adskilt fra naturen og at den en dag skal overskride den. Vi har levd i en mytologi om atskillelse."
- Charles Eisenstein, Klima: En ny historie
Et urfolksparadigme
"Å tilnærme seg ayahuasca-forskningen fra både urfolks- og planteperspektiv kan gi en retning som kan avsløre våre menneskesentrerte og vitenskapelige antagelser som ellers er usynlige."
- Laura Dev
Sjamaner i Amazonas, indianere og mazatekerne har et annet paradigme [...5]. I deres øyne er planter ikke bare objekter som skal brukes og domineres. Snarere blir disse psykoaktive plantene sett på som lærere, veiledere og åndeplanter. De ser på dem som vesener med handlekraft, intensjon og livskraft. Urfolkskulturer ser en forbindelse mellom planter, mennesker og natur, og mener at de alle har et felles opphav, og når denne forbindelsen anerkjennes, oppstår helbredelse [...6a] [7].
Det sier lederne for urbefolkningen i Amazonasbassenget, som er ansvarlige for å bevare de åndelige tradisjonene og kunnskapen om den hellige medisinen yagé (ayahuasca):
"Yagé er verken et hallusinogen eller en psykedelisk plante. Yagé er en plante med en levende ånd som lærer oss å leve i fred og harmoni med Moder Jord."
En trangsynt vestlig reaksjon ville se dette paradigmet som overtroisk og primitivt, basert på et utdatert religiøst og mytisk trossystem som vi heldigvis overvant i opplysningstiden.
"Når en person blir gjort oppmerksom på data som ikke gir mening i forhold til det (implisitte) paradigmet, enten det er vitenskapelig, kulturelt eller d-SoC, er det vanlige resultatet ikke en revurdering av paradigmet, men en avvisning eller feiloppfatning av dataene."
- Charles Tart
Ta deg tid til å forstå hvor vanskelig det er å se gjennom paradigmet vårt.
Målet her er ikke å forsøke å etablere et av paradigmene som overlegent. Snarere er det å bruke dette som en mulighet til å se gjennom paradigmet vårt og komme frem til en mer inkluderende og helhetlig forståelse. Å være åpen for andre former for kunnskap betyr å utforske nye måter å vite på. For å forstå urfolksperspektivet kan vi lære oss å se gjennom deres briller. Ved å ta del i ritualene deres, følge kostholdet deres og la oss veilede av de kloke eldre, kan vi kanskje oppdage kunnskap som vi tidligere ikke har kjent til.
"Sjamanen snakker ofte gjennom fortellinger og vitser. Det er viktig at vi også inkorporerer den måten å vite på."
- Beatriz Labate, antropolog [6b]
Vi må gjøre det som kreves. For å forstå psykedelika må vi gå utover det vestlige perspektivet og integrere filosofi, metafysikk og alternative perspektiver. Gjennom å erkjenne den usynlige barrieren som hindrer oss i å være åpne for alternative perspektiver. Og å være villig til å gjennomgå et paradigmeskifte i vår måte å forstå verden og virkeligheten på.
Er du klar til å ta en titt inn i "Psychedelic Mind"?
Apropos å utforske alternative perspektiver, la oss ta en titt inn i "The Psychedelic Mind" og dykke ned i et førstepersonsperspektiv og de psykologiske virkningsmekanismene.
Bli med på reisen i neste artikkel!
Bilder
Ikke-siterte bilder er laget av Nino Galvez ved hjelp av AI-bildegeneratorer
Referanser:
[1] Bird, A. (2018, 31. oktober). Thomas Kuhn. Stanford Encyclopedia of Philosophy. Hentet 13. april 2023 fra https://plato.stanford.edu/entries/thomas-kuhn/#ConcPara.
[3a,b] YouTube. (2011). Kaos og reduksjonisme - Stanford. Hentet April 13, 2023, fra https://www.youtube.com/watch?v=_njf8jwEGRo.
[4a,b] YouTube. (2016). Daniel Schmachtenbergers foredrag på Emergence. Hentet April 13, 2023, fra https://www.youtube.com/watch?v=eh7qvXfGQho.
[5] Schultes, R. E., & Hofmann, A. (1979). Gudenes planter.
[6a,b] YouTube. (2021). En hyllest til den psykedeliske bevegelsens urfolksrøtter. Hentet April 13, 2023, fra https://www.youtube.com/watch?v=X8Xg-azOgiE&t=1026s.
Abonner på nyhetsbrevet Insights
Høyst én gang annenhver uke.
